Geworbne Gemene

Geworbne Gemene


De gemene (menige) manskaper ved et geworbent dansk-norsk kompani under store nordiske krig var i hovedsak delt inn i åtte typer indelt i tre grader. Disse utførte spesielle oppgaver og hadde egne ansvarsoppgaver.

Gemene, Geworbne Frimenn og Håndverkere


Alle disse tre tilhører samme laveste grad/soldatklasse og var den delen som utgjorde majoriteten av mannskapene ved et kompani, da alle disse er Gemene men kan utføre andre oppgaver.

Gemene: Var rene soldater som drev vakt-tjeneste, leir/garnisons-tjeneste og kunne utkommanderes som leiesoldater. De var lavest lønnet blandt de geworbne manskapene og utgjorde den definitive majoriteten på omkring 100 mann pr. kompani.

Geworbne-Frimenn: Var Gemene soldater som fikk fritak fra aktiv tjeneste mesteparten av året for å drive egen næring. Dette ble gjort for å spare krigskassen for unødige utgifter. Fritaket gjaldt mest i fredstid, ved krigsutbrudd ble Frimennene tilbakekalt til aktiv tjeneste.

Håndverkere: Da mange av manskapene som ble vervet var håndverker-svenner eller lærlinger, og dermed satt på kunskaper og evner som militæret kunne dra nytte av, kunne gemene som var villige og dyktige settes til håndverker-tjeneste i garnisonene og på festningene. Disse var likt rangert som de Gemene men kunne tjene ekstra ved å påta seg arbeid innenfor sitt fag. De vanligste Håndverkere synes å være: Skreddere, skomakere, bundtmakere, bryggere, slaktere, snekkere og bødtkere.

Grenadierer, Zimmermenn, Tambourer og Pibere


Disse tilhørte den midterste soldatklassen. De var få men spesialtrente soldater innen sitt felt og hadde egne hovedoppgaver i tjenesten.

Grenadierer: Oftest 2-4 mann pr. kompani, ble plukket ut blandt de største, sterkeste og høyeste Gemene og fikk spesialopplæring i granatkasting. De dannet liv-vaktstyrken til Capitainen og bar grenadier-hue og granat-veske fremfor hatt og patrontaske ved parader, oppstillinger, revuer og i felt. Grenadierene var også del av storm-styrkene dersom forskansede stillinger skulle inntas i felt. De fikk høyere sold (lønn) enn de Gemene og rangerte over dem.

Zimmermenn: Oftest 1-3 mann pr. kompani, var som navnet tilsier: militære tømmermenn. De hadde som oppgave å rydde vei for troppene under marsj og skulle i leir og garnison lede forskansningsarbeid og andre byggeprosjekter. Ved angrep mot forskansede stillinger utgjorde Zimmermennene sammen med Grenadierene storm-styrken. De nøt mange av de samme godene som Grenadierene og var likestilte med disse i rang og sold.

Tambourer: Oftest 2-3 mann pr. kompani, var militære trommeslagere. Den tids sambandsoldater, som med sine trommer slo signaler slik at soldatene visste hva som ble beordret om offiserens stemme ikke nådde frem. De spilte også for å holde moralen oppe blandt soldatene og ved sermonielle anledninger, som oppstillinger, revuer, gebetstund og andre tilstelninger. Tambourene skilte seg ut blandt de øvrige soldatene med sin uniform, rikelig galonert med ullbånd og tresser i knappefarven.

Pibere: Oftest 1-2 mann pr. kompani, var militære fløytespillere og jobbet sammen med Tambourene. De hadde lignende oppgaver, men ble nok kanskje mer brukt under marsj og sermonielle hendelser enn som sambandsmetode. De nøt stort sett samme goder som Tambourene.

Gefreitere


Disse tilhørte den øverste soldatklassen og var regnet som de best drillede og flinkeste soldatene. De hadde ansvaret for teltlagene og kan sammenlignes med vår tids «lagledere». De var de best betalte soldatene og når nye Corporaler skulle utnevnes var det ofte Gefreitere som avancerte over sine medsoldater. Som en slags mellomstilling mellom Gemene og Under=Offiserer hadde Gefreiterene mer ansvar og flere oppgaver en de Gemene men uten noen veldig høyere status.