Det Norske Geworbne Infanterie Regiment


Det ble opprinnelig opprettet to geworbne (vervede – frivillige) infanteri regimenter i Norge. Det første i 1687 og det andre i 1688. Regimentene hadde i utgangspunktet navn etter sine respektive sjefer, og da en regiments-sjef gikk av byttet regimentet navn til neste sjef osv.

I April 1687 opprettes Krags Geworbne Regiment og  i Januar 1688 opprettes von Boynenbourgs Geworbne Regiment. Hovedgrunnen til opprettelsen av disse vervede regimentene synes å være som leietropper i de stadige urolighetene på kontinentet under denne perioden, men de benyttes tydeligvis også som garnisons-styrke ved de større festninger i Norge.

I løpet av 1690årene har man stadige utskiftninger av regiments-sjefer i begge regimentene, årsakene synes å være i hovedsak dødsfall og resignering. År 1695 blir tidligere von Boynenbourgs Regiment underlagt Christian Gyldenløve og blir således Gyldenløves Geworbne Regiment. Tidligere Krags Regiment blir i 1696 underlagt Caspar Herman Hausmann og blir likeledes Hausmanns Geworbne Regiment.

Utsnitt av maleriet «Prospect af Frederichshald» av Jacob Coning ca. 1700 som viser en Grenadier av Hausmanns Geworbne Regiment som bla. var stasjonert på Fredriksten Festning.

Det er også i denne perioden at infanteriet ellers i Norge for alvor enhetlig uniformeres. Dette er også tilfelle i de to geworbne regimentene. Både Hausmanns og Gyldenløves Geworbne Regiment settes følgelig opp i grå trøyer med røde oppslag og rød undermundering (knebukse og strømper) samt grå kassak (kappe). Begge regimentene oppsettes med messingknapper i uniformene.

Under 1690årene blir deler av regimentet «utkommandert» av Gyldenløwe til å gjøre tjeneste ved Regiment Royal Danois i Frankrike.  Disse deltok i flere slag og beleiringer fra 1693 og til Royal Danios ble oppløst i 1698, da de soldatene ble sendt hjem tilbake til Norge. Blandt disse kan nevnes Slaget ved Neerwinden og beleiringene av Ney, Namur og Barcelona.

Regimentene blir i 1702 slått sammen under Friderich Christoph de Cicignon, sønn av den store By og Festnings-Ingeniøren Johan Caspar de Cicignon. Regimentet blir da det største regimentet i Norge med sine omlag 2100 mann fordelt på 16 kompanier. Det er også nå regimentet begynner å omtales som «Norske Geworbne Regiment». Regimentet approberer ny uniform, men adopterer fargene som Gyldenløves Regiment hadde tiltenkt seg ved uniformsskiftet i 1701, da det allerede var innkjøpt store mengder rødt og grønt stoff for tilvirkning av nye uniformer som aldri rakk å bli produsert før sammenslåingen.

Rekonstruert fane for Det Norske Geworbne Infanterie Regiment, basert på en bevart originalfane fra regimentets sammenslåing i 1702. Orginalfanen befinner seg i FMUs arkiver.

Cicignon forblir regiment-sjef frem til slutten av Store Nordiske Krig og leder regimentet igjennom en rekke felttog både på kontinentet og hjemme i Norge. Han døde i 1719, og etterlot seg et regiment som hadde hevdet seg på linje med de profesjonelle regimentene i stormaktenes armèer, de hadde marsjert omkring Nord-Europa på nesten ustoppelig krigsfot. Opplevd nederlag, sykdom og død men også seier, lettelse og samhold, og en påfallende tendens til å bli plassert i kampens hete.

Etter den Store Nordiske Krigs slutt i 1721 går regimentet inn i fredelig garnisons-tjeneste, og blir ironisk nok i 1733 delt opp i to regimenter: Nordenfieldske og Søndenfieldske Geworbne Regiment. Begge disse regimenter avser styrker til Felttoget i Holstein (1757-1763), Tyttebærkrigen (1788) og Napoleonskrigen (1807-1814).

Regimentene sender tilsammen 4 mann til Eidsvoldsforsamlingen i 1814, Fra Nordenfieldske Geworbne Regiment: Kaptein Peter Blankenborg Prydz og Musketer Helge Ellingsen Waagaard. Fra Søndenfieldske Geworbne Regiment: Oberst Daniel Frederik Petersen og Musketer Ole Svendsen Iglerød. Regimentene blir som følge av hær-reformen av 3. Juli 1817 oppløst, og med det er 130 års tjeneste for norske vervede soldater historie.