Det Norske Geworbne Infanterie Regiment
Det ble opprinnelig opprettet to geworbne (vervede – frivillige) infanteri regimenter i Norge. Det første i 1687 og det andre i 1688. Regimentene hadde i utgangspunktet navn etter sine respektive sjefer, og da en regiments-sjef gikk av byttet regimentet navn til neste sjef osv.
I April 1687 opprettes Krags Geworbne Regiment og i Januar 1688 opprettes von Boynenbourgs Geworbne Regiment. Hovedgrunnen til opprettelsen av disse vervede regimentene synes å være som leietropper i de stadige urolighetene på kontinentet under denne perioden, men de benyttes tydeligvis også som garnisons-styrke ved de større festninger i Norge.
I løpet av 1690årene har man stadige utskiftninger av regiments-sjefer i begge regimentene, årsakene synes å være i hovedsak dødsfall og resignering. År 1695 blir tidligere von Boynenbourgs Regiment underlagt Christian Gyldenløve og blir således Gyldenløves Geworbne Regiment. Tidligere Krags Regiment blir i 1696 underlagt Caspar Herman Hausmann og blir likeledes Hausmanns Geworbne Regiment.
Det er også i denne perioden at infanteriet ellers i Norge for alvor enhetlig uniformeres. Dette er også tilfelle i de to geworbne regimentene. Både Hausmanns og Gyldenløves Geworbne Regiment settes følgelig opp i grå trøyer med røde oppslag og rød undermundering (knebukse og strømper) samt grå kassak (kappe). Begge regimentene oppsettes med messingknapper i uniformene.
Under 1690årene blir deler av regimentet «utkommandert» av Gyldenløwe til å gjøre tjeneste ved Regiment Royal Danois i Frankrike. Disse deltok i flere slag og beleiringer fra 1693 og til Royal Danios ble oppløst i 1698, da de soldatene ble sendt hjem tilbake til Norge. Blandt disse kan nevnes Slaget ved Neerwinden og beleiringene av Ney, Namur og Barcelona.
Regimentene blir i 1702 slått sammen under Friderich Christoph de Cicignon, sønn av den store By og Festnings-Ingeniøren Johan Caspar de Cicignon. Regimentet blir da det største regimentet i Norge med sine omlag 2100 mann fordelt på 16 kompanier. Det er også nå regimentet begynner å omtales som «Norske Geworbne Regiment». Regimentet approberer ny uniform, men adopterer fargene som Gyldenløves Regiment hadde tiltenkt seg ved uniformsskiftet i 1701, da det allerede var innkjøpt store mengder rødt og grønt stoff for tilvirkning av nye uniformer som aldri rakk å bli produsert før sammenslåingen.
Cicignon forblir regiment-sjef frem til slutten av Store Nordiske Krig og leder regimentet igjennom en rekke felttog både på kontinentet og hjemme i Norge. Han døde i 1719, og etterlot seg et regiment som hadde hevdet seg på linje med de profesjonelle regimentene i stormaktenes armèer, de hadde marsjert omkring Nord-Europa på nesten ustoppelig krigsfot. Opplevd nederlag, sykdom og død men også seier, lettelse og samhold, og en påfallende tendens til å bli plassert i kampens hete.
Etter den Store Nordiske Krigs slutt i 1721 går regimentet inn i fredelig garnisons-tjeneste, og blir ironisk nok i 1733 delt opp i to regimenter: Nordenfieldske og Søndenfieldske Geworbne Regiment. Begge disse regimenter avser styrker til Felttoget i Holstein (1757-1763), Tyttebærkrigen (1788) og Napoleonskrigen (1807-1814).
Regimentene sender tilsammen 4 mann til Eidsvoldsforsamlingen i 1814, Fra Nordenfieldske Geworbne Regiment: Kaptein Peter Blankenborg Prydz og Musketer Helge Ellingsen Waagaard. Fra Søndenfieldske Geworbne Regiment: Oberst Daniel Frederik Petersen og Musketer Ole Svendsen Iglerød. Regimentene blir som følge av hær-reformen av 3. Juli 1817 oppløst, og med det er 130 års tjeneste for norske vervede soldater historie.