Offiserens Mundering

Offiserens Mundering


Offiserer i Norge nevnes ikke underlagt de danske uniforms-forordninger for offiserer før etter store nordiske krig. Derimot skulle de selv for egen bekostning anlegge mundering med elementer fra deres respektive avdelinger. Dette tyder på at noen bestemt offisers-uniform ikke forekom i Norge. Et fenomen blandt offiserene som synes å forekomme før krigen er at man anlegger mundering i reverse farger av sine avdelinger. Samtidige avbildninger av offiserer i Norge viser også at røde syrtouter tidlig ble anlagt av offiserer, men også at offiserene har anlagt mundering i like farger som sine avdelinger. Selvsagt av langt høyere kvalitet og bedre snitt enn soldatenes og Under=Offiserenes munderinger. I militære skifteprotokoller fremkommer det også at offiserene later til å ha minst to sett med munderinger, hvor det ene er mer påkostet og pyntet.

-:-:-

Ved Geworbne bærer offiserer til daglig en enkeltspent utgave av den samme syrtouten som soldatene men av høyrød engelsk klede, og en camisoll med gull-galonering langs kant og knappehuller.

Til fest og høytideligheter bærer offiserer en enkeltspent syrtout etter tidens snitt med gullgalon langs kant og ermeoppslag, og en camisoll med gull-galonering langs kant og knappehuller.

-:-:-

Norske offiserer under store nordiske krig skulle derimot inneha visse effekter for å vise at vedkommende faktisk var en militær embedsmann. Det er disse som vil bli presentert her:

Ringkrage


Ringkragen var en etterlevning fra middelalderens hel-rustning. Gorgeten som den heter i den sammenheng var kragen som beskyttet halsen. Den ble siden ett av de fremste symbolene på militært befal og lever videre selv den dag i dag som «daghavende skilt».

Ringkragen skulle være av forgylt messing med kongens kronede navn-chiffer. Den skulle bæres om halsen i et sort silkebånd. Offiserer over Capitains grad skulle i tillegg ha elefantordenens regalia i emalje rundt kongens chiffer. Flere samtidige avbildninger og bevarede eksemplarer finnes av ringkragen.

Ringkrage for Fahnricher tom. Capitainer med kongens kronede chiffer og sort silkebånd.

Sash


Alle offiserer bar et sash. Dette var et langt skjerf av løsvevd silke, ofte i teknikken «sprang». Farger synes å være enten hvitt eller i regimentets kjenningsfarge, men jmf. samtidige berettninger og avbildninger synes sashet som regel å være hvitt under store nordiske krig. Senere på 1700tallet skulle sashet være stripete i de Oldenburgske farger (Rød-Gult). Sashet bæres om livet i en spesiel knute foran.

Ved sorg og ved begravelser bar offiserene et sort sash av silke over høyre skulder samlet i en stor sløyfe ved hoftene samt et sort sørgebånd på venstre overarm.

BILDE KOMMER

Offisers-Kårde


Alle offiserer var pålagt å bære kårde. Både til forsvar og som statussymbol. I samlingene til Forsvarsmuseet, Norsk Folkemuseum og Maihaugen finner man en mengde kårder under betegnelsen «offiserskårde». Disse er tydelig av en standardisert modell og er datert mellom 1700-1720. Mange har årsdatering fra 1709 og fremover. De later til å være en av de første standardiserte kårdemodeller for offiserer og er sansynligvis innkjøpt fra Frankrike ifm. Frederik IVs uoffisielle statsbesøk i Frankrike og Italia i perioden 1707-1709.

Offisers-Kårde, så å si identisk med de franske soldatkårder av standardisert modell fra 1680tallet.

Halvpike


Før Espontonen ble innført senere på 1700tallet som offiserens status-symbol skulle offiseren bære en halvpike. Dette var et spyd som ble båret av kompani-offiserer som et rent status-symbol. Pikeskaftet var omkring 2meter langt og sortmalt, med en rute eller bladformet spydspiss. Halvpiken ble båret av Løytnantene og Capitainene, mens Fahnrichene ikke bar halvpike men fanen. Det finnes i Forsvarsmuseets samlinger, flere offisers-halvpiker bevart.

BILDE KOMMER

Parykk


Alle offiserer var regnet som menn av standen, og de skulle således bære parykk, om ikke til hverdags, så ved anledninger som krevde det. Parykker var en personlig ting for offiseren og fargene har nok variert ifm. egen hårfarge. Samtidige avbildninger viser oftest brun-grå farge på offiserenes parykker. Parykk-skatten av 1711 viser at lavere offiserer også bar parykk, selv om skatten i utgangspunket kun rammet offiserer ned til Capitains grad. I de militære skifteprotokoller ser man at selv offiserer ned til Fahnricks grad eide opptil flere parykker.

Brun-Grå parykk i tidens mote.

Hatt


Alle offiserer skulle bære en sort filthatt med gull-galon rundt kanten. Samtidige berettninger og avbildninger viser at hatten i tillegg hadde en sort sløfekokarde (silke eller fløyel) og hvit plumage langs kanten. Plumagen bestod i hvite strutsefjær sydd fast langs kanten på bremmen slik at de dannet en fjerkanting over galonen.

BILDE KOMMER

Kragehansker


Offiserer skulle utvise sin status ved blandt annet å ha kragehansker. Dette var riktignok ikke unikt for offiserer, da soldater og Under=Offiserer også bar kragehansker. Men offiserer bar hansker av høyere kvalitet. Samtidige avbildninger viser også at offisererne bar sorte eller mørke hansker i motsettning til soldatene som bar ufargede hansker.

Sorte kragehansker av fint geiteskinn.