Personlige effekter

Personlige effekter


Soldaten hadde, foruten den utrustning og uniformering han fikk utlevert av staten, et behov og tidvis påbud om å inneha personlige effekter. Noen av disse var helt essensielle og praktiske gjenstander i dagliglivet. Felles for disse var at soldaten selv skulle sørge for å anskaffe det. enten ved å ta det med hjemmefra eller kjøpe det for egne eller subsidierte midler.

Geworbne soldater som i hovedsak kom fra byer eller kjøpstader og tilhørte håndverkerstanden og almuen hadde tilgang på mer urbane effekter enn bondesoldatene på bygdene. Dette er noe vi forsøker å vise igjennom våre rekonstruksjoner.

Nattlue


Nattluer nevnes i militære skifteprotokoller og auksjonsprotokoller. de er også velkjente blant sivile. Da soldatene ikke sov med hatten på, er det slik sett naturlig å kunne anta at de bar en form for nattlue mens de sov. Slike nattluer kjennes også fra svenske militære kilder. Man har ennå ikke klart å finne noen nattluer blant approbasjoner eller utleveringslister fra magasinene, av dette er det naturlig å gå ut ifra at nattluen måtte soldaten bekoste selv. Det finnes opptil flere bevarte strikkede huer/luer fra slutten av 1600tallet til begynnelsen av 1700tallet på Nationalmuseet og Historisk Museum i København.

Basert på disse har vi forsøkt å rekonstruere en nattlue til bruk i foreningen. 

Brødsack


Brødsacken er omtalt i militær korrespondanse i Danmark-Norge under store nordiske krig. Og er også vel dokumentert i de øvrige europeiske nasjoners armèer. Brødsacken var (som navnet tilsier) der soldaten skulle oppbevare sitt brød, og resten av sin matrasjon under marsj og i leir. Øvrige effekter utover matrasjonene skulle ikke oppbevares i brødsacken. Eksakt hvordan de så ut vites ikke med sikkerhet, men den jmf. Samtidige avbildninger fra europa synes den å være av tøy (lin-kanvas) og med en rem. Fra England finnes det et bevart eksemplar fra midten av 1700tallet.

Brødsack rekonstruert basert på det bevarte eksemplaret fra England, med noen endringer. Rem i elgskinn med spenne etter avbildning fra Rosenborg-frisen.

Sack


«Sack»
Sacken eller Vadsekken er kjent fra kilder i Danmark-Norge, og godt dokumentert i de øvrige europeiske nasjoners armèer.
Vadsekken var en sekk der soldatene skulle oppbevare sine personlige eiendeler og klær under marsj, i leir og i garnison.
Vadsekken for de norske regimentene er omtalt som en to-rems ryggsekk, sydd av smurt lær med en forsterket bunn og lokk som skulle dekke hele siden av sekken.

Samtidig finner man også omtalte «striesekker av en tønnes størrelse» som ser ut til å kunne dekke samme behov som Vadsekken av lær.

Vi har gått for en to rems ryggsekk av lin-canvas med remmer av lær rekonstruert etter franske plansjetegninger og samtidige trykk.

Skaffetøy


Skaffetøy er ett eksempel på nødvendige personlige effekter. Oftest bestod soldatens skaffetøy seg bare av en kniv, bolle og skje. Det var alt soldaten egentlig behøvde. Men andre typer skaffetøy kan og ha forekommet, slik som krus og supkopp/tomling. En saltpung kan også ha inngått blandt skaffetøyet.

Bolle, krus, tomling, skje, kniv og saltpung.

Hygieneartikler


Man kjenner ikke med sikkerhet til noen hygieneartikkler soldatene var pålagt å holde. Barbering må man derimot anta at har forekommet blandt soldatene, da avbildninger av dansk-norske soldater viser at de var enten barberte eller hadde en mustasje. På denne tid var det i Danmark-Norge ingen reguleringer ang. Bart og skjeggvekst ved militæret, men man må anta at dette har fulgt tidens ideal. Noen av soldatene må derfor ha hatt enkelt barberingsutsyr med seg. Soldatene skulle også holde håret i orden og holde lus og andre udyr i sjakk, så en kammer av horn, ben eller tre ville uten tvil ha inngått blandt soldatens personlige effekter.

Barberkniv med hornskaft og kost av hestetagl samt kam av horn.

Hårpung


Dersom soldaten hadde langt hår skulle dette holdes på plass i en hårpung. Denne skulle være sort (sansynligvis av ull) og måtte beskaffes av soldatene selv. Samtidige avbildninger viser at hårpungen var et utbredt fenomen også utenom Danmark-Norge.

BILDE KOMMER