Gement mannskap:
De gemene (menige) mannskaper ved et geworbent dansk-norsk kompani var i hovedsak delt inn i åtte stillinger fordelt i tre grader. Disse utførte spesielle oppgaver og hadde egne ansvarsoppgaver. Takket være “Zahlrullene” (lønningslistene) som finnes bevart vet vi hvilke av disse stillingene som fantes ved regimentet under den store nordiske krig. Alle stillingene nevnt under er representert i Zahlrullene.
Gemene, Geworbne Frimenn og Håndverkere:
Alle disse tre tilhører samme laveste grad blant stillingene, og var den delen som utgjorde majoriteten av mannskapene ved et kompani. Alle disse regnes som “Gemene”, og hadde en samlet årslønn på 22 riksdaler og 78 skilling, som tilsvarer en dagslønn på 6 skilling.
Gemene:
Var rene soldater som drev vakt-tjeneste, leir/garnisons-tjeneste og kunne utkommanderes som leiesoldater. De var lavest lønnet blant de geworbne mannskapene og utgjorde den definitive majoriteten på omkring 100 mann pr. kompani.
Geworbne-Frimenn:
Var Gemene soldater som fikk fritak fra aktiv tjeneste mesteparten av året for å drive egen næring. Dette ble gjort for å spare krigskassen for ytterligere unødige utgifter. Fritaket gjaldt hovedsakelig i fredstid, ved krigsutbrudd ble Frimennene tilbakekalt til aktiv tjeneste.
Håndverkere:
Da mange av mannskapene som ble vervet var håndverkere eller lærlinger, og dermed satt på kunnskaper og evner som militæret kunne dra nytte av, kunne gemene som var villige og dyktige settes til håndverker-tjeneste i garnisonene og på festningene. Disse var likt rangert som de Gemene, men kunne tjene ekstra ved å påta seg arbeid innenfor sitt fag. Håndverkere som: skreddere, skomakere, bunt- og salmakere, bryggere, slaktere, snekkere og bødtkere var ettertraktede.
Grenadierer, Zimmermenn, Tambourer og Pibere:
Disse tilhørte den midterste soldatklassen. Disse var få men spesialtrente soldater innen sitt felt og hadde egne hovedoppgaver i tjenesten. på grunn av dette var de høyere lønnet enn gemene soldater og hadde en samlet årslønn på 25 riksdaler og 64 skilling, som tilsvarer en dagslønn på 6,7 skilling.
Grenadierer:
Oftest 2-4 mann pr. kompani, ble plukket ut blant de største, sterkeste og høyeste Gemene og fikk spesialopplæring i granatkasting. De dannet liv-vaktstyrken til Capitainen og bar grenadier-hue og grenadier-veske fremfor hatt og patrontaske ved parader, oppstillinger, revyer og i felt. Grenadierene var også del av storm-styrkene dersom forskansede stillinger skulle inntas i felt.
Zimmermenn:
Oftest 1-3 mann pr. kompani, var som navnet tilsier: militære tømmermenn. De hadde som oppgave å rydde vei for troppene under marsj og skulle i leir og garnison lede forskansningsarbeid og andre byggeprosjekter. Ved angrep mot forskansede stillinger utgjorde Zimmermennene sammen med Grenadierene storm-styrkene.
Tambourer:
Oftest 2-3 mann pr. kompani, var militære trommeslagere. Den tids sambandssoldater, som med sine trommer slo signaler slik at soldatene visste hva som ble beordret om offiserens stemme ikke nådde frem. De spilte også for å holde moralen oppe blant soldatene og ved seremonielle anledninger, som oppstillinger, revyer, gebetstund og andre tilstelninger. Tambourene skilte seg ut blant de øvrige soldatene med sin uniform, rikelig dekorert med ullbånd og tresser i knappefargen.
Pibere:
Oftest 1-2 mann pr. kompani, var militære fløytespillere og jobbet sammen med Tambourene. De hadde lignende oppgaver, men ble nok kanskje mer brukt under marsj og seremonielle hendelser enn som sambandsmetode.
Gefreitere:
Disse var regnet som de best trente og dyktigste soldatene som av forskjellige grunner ikke ble Grenadierer. De hadde ansvaret for telt-lagene og kan sammenlignes med vår tids «lagledere». Når nye Corporaler skulle utnevnes var det ofte Gefreitere som avanserte. Som en slags mellomstilling mellom Gemene og Under=Offiserer hadde Gefreiterene mer ansvar og flere oppgaver en de Gemene, men uten noen veldig høyere status. Men i likhet med Grenadierene hadde de en samlet årslønn på 25 riksdaler og 64 skilling, som tilsvarer en dagslønn på 6,7 skilling.
Under-Offiserer:
Under-Offiserene utgjorde mellomledelsen i et kompani og bestod av tre forskjellige stillinger. Under-Offiserene hadde den daglige kontakten med soldatene og skulle fungere som bindeleddet mellom det Gemene mannskap og Offiserene.
Corporaler:
Normalt 2-3 ved hvert kompani. Corporalene hadde ansvaret for å vekke Offiserene og å purre mannskapene om morgenen. De skulle sørge for at teltene/rommene var klare til inspeksjon og at soldatene var klare og i skikket stand. Corporalene foretok også irettesettelse og avstraffelse av soldatene. En Corporal hadde en samlet årslønn på 34 riksdaler og 21 skilling, som tilsvarer en dagslønn på 9 skilling.
Sergeanter:
Normalt 1 ved hvert kompani. Sergeantene hadde i likhet med Corporalene ansvar for å vekke Offiserene og i tillegg å utkommandere reveljen og tappenstreken når disse skulle finne sted. Sergeantene hadde oversyn med vaktholdet og samarbeidet med Lieutenanten i den daglige driften av kompaniet. En Sergeant hadde en samlet årslønn på 45 riksdaler og 60 skilling, som tilsvarer en dagslønn på 12 skilling.
Capitain-des-Armes:
Et kompani var normalt tilsett med en Capitain-des-Armes. Dette var den øverste av Under-Offiserene og hadde det overordnede tilsynet med våpen og ammunisjon. Det var ikke uvanlig at en Capitain-des-Armes ved et geworbent kompani var sønn av en offiser, og avanserte til offisers grad etter noen tid i tjenesten. En Capitain-des-Armes hadde en samlet årslønn på 51 Riksdaler og 32 skilling, som tilsvarer en dagslønn på 13,5 skilling.
Ober-Offiserer:
Ved hvert kompani bestod ledelsen av normalt tre subalterne offiserer. Disse hadde det overordnede ansvaret for kompaniet, administrativt og driftsmessig. De skulle stå i direkte kontakt med både Under-Offiserene og det Gemene mannskap, og være disiplinerte, dugelige offiserer så vel i leir og garnison, som i felt og strid.
Fahnrichen:
Fahnrichen hadde som navnet tilsier ansvaret for å føre og beskytte fanen til enhver tid. Fahnrichen var den lavest rangerte blandt offiserene og en Fahnrich var ofte en ung mann og sønn av en høyere offiser. Til sin “ekvipasje” (bagasje) delte han “en vogn med trekkdyr” sammen med Lieutenanten, og det var ikke uvanlig at Fahnrichen og Lieutenanten delte innkvartering. Som Fahnrich måtte man sverge Fane-Eden og Fahnrichs-Befalingen som gikk ut på å beskytte fanen med sitt liv om det krevdes. I den daglige driften ved kompaniet hadde Fahnrichen den direkte kommandoen over fanevakten og skulle ellers bistå de øvrige offiserene ved kompaniet, og fungerte som en slags offisers-lærling. Fahnricher hadde en samlet årslønn på 114 riksdaler og 6 skilling, som tilsvarer en dagslønn på 30 skilling.
Lieutenanten:
Lieutenanten var kompaniets nestkommanderende og hadde ansvaret for den daglige driften av kompaniet. Han skulle sørge for at kompaniets mannskap var skikket til sine oppgaver og at de var godt drillet. Lieutenanten hadde ansvaret for innkvarteringen/leiren i samråd med Kvartermesteren. Han hadde også ansvaret for vakthold og sikring. Ved Capitainens fravær skulle Lieutenanten kunne gå inn i dennes sted om nødvendig. Lieutenantene hadde en samlet årslønn på 136 riksdaler og 84 skilling, som tilsvarer en dagslønn på 36 skilling.
Capitainen:
Capitainen var kompaniets sjef og øverste myndighet. Dennes oppgaver var å lede kompaniet og rapportere til sine overordnede. Ute i felt hadde Capitainen sitt telt øverst i hoved-teltgaten. Han var også tilgodesett med en egen vogn med trekkdyr til sin ekvipasje. Ved krigsrett i kompaniet satt Capitainen som dommer og hadde siste ordet i saken, dersom ingen høyere offiser var til stede. Han hadde også ansvaret for Kompaniets økonomi og utbetalingen av “sold” (lønn) til mannskapene. Capitainene hadde en samlet årslønn på 228 riksdaler og 12 skilling, som tilsvarer en dagslønn på 60 skilling.
Understaben:
Ved et geworbent regiment var det en regiments-stab som bestod av forskjellige roller med hvert sitt ansvarsområde. Under regiments-staben stod den såkalte Understaben. Denne var ikke nødvendigvis tilknyttet et kompani, men skulle være tilgjengelige for kompaniene ved behov.
Gevaldigen og Stokkeknekter:
Disse utgjorde militærpolitiet og hadde ansvaret for avstraffelse og forvaring av soldater. Gevaldiger var likestilt med Under-Offiserene og bar antakelig uniform lik disse. Stokkeknekten var likestilt med Gefreiterene og bar antakelig mundering lik de gemene, men med besetning i regimentets kjenningsfarge langs sømmene i Surtouten. Hverken Gevaldigen eller stokkeknektene bar skytevåpen, men de bar sidebevepning, likestilt med Under-Offiserene og de gemene, og skulle i tillegg være utstyrt med hånd-jern.
Feltskjær:
Det fantes et antall Kompani-Feltskjærer ved et Regiment, disse var som navnet tilsier militærets helsepersonell og lege. Feltskjæren skulle inneha de nødvendige kunnskaper for å kunne behandle alle mulige medisinske utfordringer som kunne oppstå ved et kompani, dog var nok amputasjon og pleie av feltsyke de vanligste oppgavene. Kompani-Feltskjæren var som Gevaldigen likestilt med Under-Offiserene. Det vites ikke med sikkerhet om Feltskjæren bar uniform, men om dette var tilfellet, var de mest sannsynlig av samme type som Under-Offiserenes.
Auditør:
Auditøren var militærjurist og skulle inngå i den militære domstolen. Han skulle også kunne bistå i juridiske spørsmål og fungere som advokat. Auditøren var likestilt med Fahnrichen og tilhørte i rang blant Offiserene, selv om Auditøren ikke holdt noen kommando over soldatene. Det vites ikke sikkert om Auditøren bar uniform, men om dette er tilfelle så er det trolig at han bar uniform lik Fahnrichene.
Kvartermester:
Kvartermesterens oppgave var å se til at garnisonen/leiren ble ordnet slik den skulle, at kokegroper og latriner ble gravet, se til at marketenteriet var i lovlig og skikkelig orden og å sørge for at forpleining og fourage var ordnet og brakt til soldatene. Kvartermesteren var sidestilt med Lieutenanten og tilhørte i rang blant Offiserene. Kvartermesteren bistod Lieutenanten i den daglige driften, men holdt ingen kommando over soldatene. Derimot hadde han myndighet over Marketenteriet og de øvrige sivile tilknyttet garnisonen/leiren. Kvartermesteren bar antakelig en helrød mundering i samme snitt og utforming som offiserene.