Under=Munderingen

Under=Munderingen


Undermunderingen bestod av de mest kroppsnære plaggene, som var mest utsatt for slitasje. Disse plaggene hadde en hyppigere utskiftning jmf. sliteterminene og ved krigens start var terminen for undermunderingen 1 ½ år. Undermunderingen var lik både for de gemene og for Under=Offiserene.

Skjorte


Skjortene som ble utlevert av militæret skulle være sydd av bleket eller halvbleket lin med korte mansjetter og halvlang krage, med knepping eller snøring i mansjetter og krage. Vi kjenner ikke til det eksakte utseendet på de militære skjortene, men man må anta at de har fulgt den sivile moten. I denne perioden ble skjortene tradisjonelt sydd i såkalt primærsnitt, altså av geometriske rette deler. På Norsk Folkemuseum har de bevart en skjorte fra 1690tallet, som gir et godt bilde på hvorledes skjortene kan ha sett ut.

Bevart skjorte 1690årene fra Norsk Folkemuseum. Gjenstandsnr. NF.2000-0738

Halsbind


Halsbindet skulle i likhet med skjortene være av bleket eller halvbleket lin. den skulle surres rundt soldatens hals og knytes med en skjult knute jmf. samtidige avbildninger.

Halsbind av bleket lin.

Camisoll


Camisollen var en knelang vest med ermer, opprinnelig sydd av surtouter som var gått over sliteterminen. Denne ble vrengt og tilpasset slik at camisollen ble i regimentets kjenningsfarge, med syrtoutens ytterstoff som for. Camisollen later til å være mer et arbeidsplagg for soldatene, slik at syrtouten ikke så fort ble utslitt.

Foruten de skriftlige kildene finnes det i prioden før og under store nordiske krig noen avbildninger hvor camisollene eller deler av de synes. Mens utover på 1700tallet finner vi opptil flere avbildninger og aprobasjonstegninger. Vi har valgt å ta utgangspunkt i de overnevnte kildene og rekonstruere en camisoll basert på dette.

Camisoll rekonstruert på bakgrunn av skriftlige og billedlige primærkilder.

Knebukse


Knebukser (omtalt i skriftlige kilder som «buxer» eller «boxer») ble båret av alle soldater og Under=Offiserer ved det dansk-norske militære. Den fulgte regimentets kjenningsfarge og skulle jmf. skriftlige kilder være av ullklede foret med lin. Knapper nevnes ikke, men man må kunne anta at det ble benyttet like knapper som ved resten av uniformen, og at disse ble tatt fra de utkasserte plagg ved utskiftning av munderingen. Knebuksene skulle ha en klaff fremtil, lik den svenske modellen.

Knebukse av grønt ullklede med linforing og knapper. Jmf. skriftlige kilder og samtidige avbildninger.

Strømper


Strømpene skulle jmf. skriftlige kilder være «doppelstrikkede» fra Færøyene. De gikk et godt stykke opp på låret og fulgte regimentets kjenningsfarve frem til 1717, da det oppgis at alle regimenter heretter skulle anlegge røde strømper. Da vi har lagt vår hovedvekt på å gjenskape uniformeringen slik den kunne ha sett ut ved uniforms-forordningen av 1708 og utkommanderingen til det Pommerske felttoget i 1710 har vi valgt å benytte grønne  strømper i henhold til regimentets kjenningsfarge.

Hosebånd


Hosebånd var en essensiell del for å holde strømpene på plass. De inngår ikke blandt munderingseffekter utlevert av staten, men det fremkommer av skriftlige kilder at hosebånd skulle anskaffes av soldatene selv med evt. subsidiering av kompanisjefen eller regimentsjefen. Billedlige kilder viser hosebånd av lær med spenne, men i de skriftlige kilder fremkommer det at soldatene også kunne anskaffe hosebånd av klede sålenge det var av samme farge som strømpene.

Hosebånd av lær med messingspenner.

Sko


Skoene skulle være rettlestet,aktså at begge skoene var like, med flat bred front og høy hel. Skoene skulle jmf. samtidige avbildninger være svarte med spenner av messing.